Venstre har denne uken startet regjeringsforhandlinger med Høyre og Fremskrittspartiet.

Pressen har skrevet flere spaltemeter om de største kampsakene og om hvilke porteføljer som er de viktigste for de tre partiene. De er uenige om mangt, både innenfor klimafeltet, innvandringsfeltet og forholdet til EU. Men det er også en del saker partiene er enige om. Holder de ord har derfor gått gjennom partiprogrammene til de tre for perioden 2017-21 for å finne områdene der partiene er enige seg imellom. Partiprogrammene finner du her.

Familie og helse

På et overordnet nivå ønsker alle tre partier at offentlige og private tjenestetilbydere skal likestilles. De ønsker også et tettere samarbeid mellom skole, barnevern, politi og eventuelle andre aktører på oppvekstfeltet. Venstre og FrP lover også begge at det skal være økt satsing på tidlig innsats og forebygging i helsevesenet, og at frivillige og ideelle aktører i større grad skal bidra her. I en eventuell regjeringserklæring for disse tre partiene vil vi kunne forvente at fosterfamilier blir lovet styrkede rettigheter, at ettervern for barnevernsbarn igjen blir satt på agendaen, og at helsestasjonene blir lovet styrket.

Ettervernet ble lovet gjennomgått i Sundvolden-erklæringen fra 2013, men ble ikke fulgt opp i Solbergs første regjeringsperiode. Styrking av helsestasjoner og økt satsing på velferdsteknologi, som alle tre partier er opptatt av i inneværende periode, ble derimot gjennomført i forrige regjeringsperiode.

Utenriks og nordområder

All tre partier lover fortsatt norsk militær tilstedeværelse i nordområdene, noe som ikke er politisk kontroversielt, selv om de fleste av opposisjonspartiene har et annet fokus enn det militære når nordområdene omtales.

Alle tre partier lover også en reduksjon av tollbarrierer, slik at utviklingsland skal ha bedre tilgang til det norske markedet, men det er neppe noe som vil bli prioritert høyt. Solberg1-regjeringen lovte også i forrige periode at det skulle jobbes for bedre ordninger som ville gi utviklingsland tilgang til norske markeder, men det ble ikke igangsatt noen konkrete tiltak for å nå dette målet.

Næringsliv og finanser

Alle tre partier har vært, og er fortsatt, svært negative til formuesskatten, men Venstre har endret standpunkt noe siden forrige periode. Venstre vil nå redusere skatten gjennom en gradvis økning av bunnfradraget, men nevner ikke lenger at skatten skal fjernes i sitt partiprogram for inneværende periode. En regjering bestående av disse tre partiene vil imidlertid måtte søke støtte hos Senterpartiet for å få gjennomført større endringer i formuesskatten. De øvrige partiene vil enten øke skatten for større formuer, eller, der de er opptatt av reduksjon, kun ønsker reduksjon for skatt på arbeidende kapital.

Alle tre partier har programfestet at kontanter skal beholdes som pliktig betalingsmiddel. Ingen partier har vedtatt at de ønsker å fjerne dette, så dette er en ikke-sak i norsk politisk sammenheng.

Mer substansielt er løftene fra alle tre partier om at det med dem ved makta skal bli enklere å starte egen bedrift. FrP og Høyre utdyper ikke i sine partiprogram på hvilken måte det skal bli enklere, mens Venstre peker på stimulering til økt risikovilje for kapitaltilførsel.

Skole og utdanning

Alle tre partier vil bygge flere studentboliger. FrP har imidlertid gått vekk fra tallet 2000, som de hadde vedtatt skulle bygges i forrige periode, mens Venstre har økt ambisjonene fra 2000 boliger til 3000. Både Høyre og Venstre ønsker også å gjøre studentboliger til et eget reguleringsformål og plan- og bygningsloven.

Alle tre partier går inn for å sikre den pågående innfasingen av 11 måneders studiestøtte.

Alle tre er også enige om at de ønsker åpne tilgjengelige data om skoleresultater. Dette finnes på skoleporten.no, så disse løftene må tolkes som en garanti for at dette ikke endres.

Det kan bli noe uenighet om hvordan friskoler skal behandles, men alle tre partier er positive til konseptet.

Den mest kostbare og vanskeligst gjennomførbare enigheten vil være bedre språkopplæring i barnehagene, da det allerede er vanskelig å få nok pedagogisk utdannet personell til barnehagene. En styrking av finansieringen til universiteter og høgskoler, som både Venstre og FrP har gått til valg på, vil også bli en utgiftspost dersom de to partiene får med seg Høyre på dette.

I tillegg er de tre partiene enige om at entreprenørskap på et eller annet vis bør inn i skolen, at skoleelever skal ha mer fysisk aktivitet og at skolepersonell skal ha tilbud om etter- og videreutdanning.

Kultur og frivillighet

Kultursektoren kan forvente å bli lovet enklere regler og mindre søknadsbyråkrati, mens frivilligheten kan forvente lovnader om en forbedret momskompensasjonsordning. At Venstre får gjennomslag for sitt ønske om å trappe opp momskompensasjonen til 100 prosent er imidlertid usannsynlig. I forrige regjeringsperiode lovet de blåblå at ordningen skulle forbedres, men nøyde seg med en styrking av potten. For inneværende periode lover Høyre kun at ordningen skal være «god og forutsigbar».

Klima, energi og landbruk

Det er liten tvil om at konsekvensutredning av oljeutvinning av Lofoten, Vesterålen og Senja vil være en av de store stridstemaene under forhandlingene. Det er imidlertid enighet om at det skal satses mer på vannkraft, og Venstre og FrP er enige om at skogen skal brukes aktivt som klimatiltak, med blant annet planting og gjødsling av skog. Høyre nevner ikke dette spesifikt.

Høyre er enig med Venstre om at det bør produseres mer biodrivstoff i Norge, at arbeidet med å rydde opp forurensede masser på havbunnen må fortsette, samt at det skal jobbes for å hindre spredning av fremmede arter. FrP omtaler ikke noen av disse temaene i sitt partiprogram.

Alle tre partier lover å oppheve odelsbestemmelsene i Grunnloven. Dette ble forsøkt også i forrige periode, men regjeringen klarte ikke å skaffe flertall for dette.

Det kan også hende at FrP og Venstre vil få med seg Høyre på å arbeide internasjonalt for et forbud mot dumping av fisk.

Justis og beredskap

Alle tre partier er positive til forsøket med dyrepoliti som ble startet i forrige periode, og vi kan forvente at det blir lovet å utvide denne ordningen i en eventuell regjeringserklæring. Det er også enighet om at soningskøene skal ned, og det er da naturlig å forvente at det vil bli lovet bygging av flere soningsplasser. Alle tre partier vil også at utenlandske domfelte i større grad skal sone straffen sin i hjemlandet.

Både Høyre og Venstre ønsker å tillate dobbelt statsborgerskap. FrP er mot dette, men det er flertall for dobbelt statsborgerskap på Stortinget, så det kan hende dette blir gjennomført i denne perioden.