Av totalt 2353 avstemninger i denne regjeringsperioden, har Høyre og Frp vært uenige i 17. Her er en oversikt over hvilke saker dette er.

I vår nye enighetstjeneste kommer det fram at regjeringspartiene Høyre og Frp har stemt sammen i 99 % av sakene siden valget i 2013. Denne ene prosenten er mer nøyaktig 17 avstemninger.

Flyktning- og innvandringspolitikk

Uenigheten omkring det såkalte Syria-forliket har blitt mye omtalt. Alle partiene på Stortinget bortsett fra Frp og SV stemte for at Norge skal ta i mot 8000 kvoteflyktninger fra Syria, fordelt på årene 2015, 2016 og 2017. Frp ville ta i mot færre, mens SV ville ta i mot flere.

Frp fremmet derfor et eget forslag om å avholde en folkeavstemning om hvorvidt Norge skal ta i mot flere flyktninger. Dette ble nedstemt av alle de andre partiene på Stortinget.

Regjeringspartiene stemte også ulikt over et forslag om å kartlegge behov og huslyløsninger for flyktninger innenfor norsk internasjonal humanitær innsats. Forslaget ble fremmet av Frp, KrF og Sp, og MDG og Venstre stemte for.

Les også: Saker hvor de rødgrønne har stemt ulikt

I desember 2015 fremmet KrF forslag om at alle som er over 12 år og oppfyller vilkårene og får innvilget norsk statsborgerskap skal gjennomgå en obligatorisk offentlig statsborgerskapsseremoni. KrFs begrunnelse var at å delta i denne seremonien og avlegge et troskapsløfte er viktig for å stadfeste sin tilknytning til Norge, og at å delta aktivt i en offentlig seremoni vil kunne føre til økt tilknytning, medansvar og følelse av sterkere tilhørighet til de verdiene som landet bygger på. Frp var det eneste andre partiet som stemte for.

Laster innhold fra Holder de ord

Klimapolitikk

FrP stemte som eneste parti mot et forslag fra MDG, KrF og Sp om å fastsette Norges klimamål for 2030 og 2050 i lov. FrP stemte også som eneste parti mot forslag om at regjeringen i de årlige budsjettene skal rapportere på hvordan Norge kan nå klimamålene for 2020, 2030 og frem mot 2050, og på hvordan budsjettet påvirker Norges klimagassutslipp.

Regjeringspartiene stemte også ulikt over et forslag om å la fylkeskommunene få stille miljøkrav til drosjenæringen. Også her var Frp eneste parti som stemte mot.

Bevæpning av politiet

Frp fremmet i desember 2015 forslag om å innføre permanent bevæpning av politiet. Ingen av de andre partiene stemte for.

Innføring av minstelønn

Høyre og Frp har vært uenige om hvorvidt innføring av en nasjonal minstelønn er en god idé. Frp har stemt for Venstres forslag om lovfesting av minstelønn, da de mener dette vil være et godt virkemiddel i kampen mot sosial dumping. De øvrige partiene på Stortinget mener fri lønnsdannelse, der partene i arbeidslivet selv kommer overens om lønns- og tariffspørsmål, hovedsakelig uten innblanding fra politiske myndigheter, er en bedre modell. Det skal imidlertid sies at det kan se ut som at det også er uenighet internt i Høyre om dette, da åtte av i alt 27 tilstedeværende representanter fra partiet stemte for.

Pensjonistenes kjøpekraft

SV stemte i 2014 som eneste andre parti for Frps forslag om å ikke redusere alderspensjonistenes kjøpekraft i forbindelse med statsbudsjettet for 2015.

Laster innhold fra Holder de ord

Grunnlovsendringsforslag

Regjeringspartiene har vært uenige i en rekke formuleringer i Grunnloven. I mai 2014 foreslo Høyre at det i Grunnloven skal hete at «ethvert menneske har en iboende rett til liv», mens de andre partiene, bortsett fra KrF, mente det skal hete «ethvert menneske har rett til liv».

Høyre sammen med MDG ønsket også at det skal hete at «alle mennesker er født frie og like. Staten skal respektere og sikre menneskerettighetene», mens de andre partiene gikk for «Statens myndigheter skal respektere og sikre menneskerettighetene slik de er nedfelt i denne grunnlov og i for Norge bindende traktater om menneskerettigheter».

Regjeringspartiene var også uenige om hvorvidt Grunnloven skal garantere rett til utdannelse. Høyre og Venstre foreslo at det i en ny paragraf i Grunnloven skal hete at

Enhver har rett til utdannelse. Barn har rett til å motta grunnleggende opplæring. Opplæringen skal ivareta den enkeltes evner og behov og fremme respekt for demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene

Frp ønsket ikke at Grunnloven skal regulere utdanningsspørsmål.

Frp stemte også som eneste parti mot følgende formulering: «Statens myndigheter skal sikre adgang til videregående opplæring og like muligheter til høyere utdannelse på grunnlag av kvalifikasjoner.»

Regjeringspartiene stemte også ulikt i spørsmålet om endring av Grunnlovens §110 til å omfatte rett til å tjene til livets opphold ved næring i tillegg til arbeid, samt at retten til sosial trygghet skulle tas inn i form av stønad fra det offentlige skulle tas med. Også her var Frp eneste parti som stemte mot.

FrP var også det eneste partiet som stemte mot at Grunnloven skal sikre retten til et sunt miljø.

Laster innhold fra Holder de ord

Frp var imidlertid ikke eneste parti som stemte for forslaget om at Grunnloven skal få en ny paragraf som legger til grunn at familien er den grunnleggende enheten i samfunnet, og at staten har en særlig plikt til å bistå barnefamilier. Kun Høyre og Venstre stemte mot, da de mente at Grunnloven primært bør inneholde menneskerettigheter som bør kunne håndheves og gjøres gjeldende mot staten, og at det ikke er hensiktsmessig å blande sammen uforpliktende programerklæringer og symbolske langsiktige målsettinger sammen med klare rettsregler.