Et forslag fra MDG, som skulle ha blitt vedtatt før jul, ble nedstemt fordi fire representanter fra Ap og en fra SV stemte feil. Uskyldig knot? Eller et reelt demokratisk problem?

Vi har tidligere skrevet om utbryterstemmer og feilstemming på Stortinget. Da hevdet vi at faren for at en feilstemme kan påvirke resultatet av en votering er minimal. Her er historien om en gang det faktisk gikk galt.

Miljøpartiet De Grønne fremmet 9. desember 2014 følgende forslag i forbindelse med behandlingen av Svalbardbudsjettet for 2015:

«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om videre utvikling av Svalbard-samfunnet, med vekt på bærekraft, miljøforskning, en fornybar energibase og nye næringsveier som for eksempel datasentre.»

Da dette var et såkalt «løst forslag til saken», og derfor ikke hadde vært til komitébehandling, var ikke stemmene innmeldt på forhånd og da heller ikke nedskrevet i Presidentens manus. Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre varslet likevel i fra om at de ville støtte forslaget, og utgjør sammen med MDG flertall i Stortinget (85 av 169 representanter). I tillegg hadde også SV tenkt å stemme for, selv om dette i følge referatet ikke ble meldt i fra om der og da.

Forslaget skulle derfor ha blitt vedtatt. Arbeiderpartiets Fredrik Holen Bjørdal, Jette Christensen, Arild Grande og Anette Trettebergstuen stemte imidlertid mot resten av partiet. Det samme gjorde SVs Snorre Valen. Da forslaget så ble avvist med 53 mot 48 stemmer burde noen, enten blant representantene eller presidentskapet, reagert og skjønt at noe hadde gått galt under voteringen. Noen burde vel vært klar over at de oppleste partiene utgjør flertall på Stortinget?

Det ser imidlertid også ut som at innpiskerene gjorde en dårlig jobb med å samle nok representanter til salen til støtte for forslaget. De tilstedeværende representantene fra Ap, KrF, Sp, Venstre og MDG utgjorde nemlig kun 49 av totalt 101, mens de jo skulle vært i flertall. Det faktiske flertallet disse partiene utgjør var altså heller ikke representert i salen denne dagen, og selv med de fire feilstemmene fra Ap ville ikke forslaget fått flertall slik det var varslet på forhånd.

Prosessen med å rette opp

Siden ingen oppdaget at noe var feil der og da ble ikke voteringen tatt på nytt, slik den kunne blitt dersom enten en av feilstemmerne eller Presidenten hadde oppdaget feilen med det samme. I løpet av de påfølgende fem dagene skjønte imidlertid MDG at noe hadde gått galt - at forslaget deres egentlig skulle ha blitt vedtatt - og meldte dette inn til Stortingets presidentskap. Forslaget ble så fremmet på nytt 14. desember 2014.

I den forbindelse var Stortingspresident Olemic Thommessen motvillig til å tillate en ny votering, og viste til Stortingets forretningsorden § 38 siste ledd der det heter at:

«Når et forslag er endelig avgjort, må forslaget ikke bringes frem igjen eller tas opp på nytt i samme stortingssesjon.»

Det heter likevel videre i samme paragraf at:

«Er det påtrengende nødvendig, (…) kan Stortinget likevel fatte vedtak om at et forslag tas opp til ny behandling, forutsatt at det igjen blir komitébehandlet.»

Thommessen mente dog at denne årsaken til at voteringsresultatet ble feil, ikke er en «påtrengende nødvendig» grunn til at Stortinget skal fatte vedtak om å ta forslaget opp til ny behandling.

Arbeiderpartiets Helga Pedersen argumenterte på sin side for at forslaget skulle sendes til komitébehandling, og hennes forslag ble satt opp mot Presidentens forslag om å anse MDG-forslaget for avvist. Regjeringspartiene støttet Presidentens anbefaling om å glemme forslaget.

Siden regjeringen som kjent ikke har flertall i Stortinget, og alle de andre partiene egentlig var for forslaget til MDG, ble det så vedtatt at saken skulle sendes til behandling i utenriks- og forsvarskomiteen. Man skulle da forvente at komitéen var innstilt på å vedta forslaget, siden opposisjonen har flertall der. I stedet gikk de inn for å kun legge det ved protokollen, noe som i praksis betyr at de tar det til etterretning, men at regjeringen ikke blir nødt til å foreta seg noen ting.

Under debatten 14. april 2015, etter at forslaget hadde blitt vedtatt vedlagt protokollen, fremmet så MDG forslaget en tredje gang, men da med en sterkere forpliktelse for regjeringen enn i det opprinnelige forslaget. I tredje runde ba MDG «regjeringen i den varslede stortingsmeldingen om Svalbard komme med en plan for utvikling av Svalbard-samfunnet, med vekt på bærekraft, miljøforskning, en fornybar energibase og nye næringsveier», ikke kun «fremme sak om videre utvikling.» Dette forslaget ble da omsider vedtatt.

Et demokratisk problem?

Feilstemming, altså å trykke på feil knapp, kan rettes opp der og da, men dette har vi kun funnet 59 tilfeller av i denne og forrige stortingsperiode til sammen. Det totale antall tilfeller der representanter bryter med partiet sitt uten å melde fra er 2173 i samme periode. I tabellen under kan vi observere den prosentvise andelen utbryterstemmer/feilstemmer av de respektive partienes totale antall stemmer fra 2009 til dags dato.

Prosent utbryterstemmer per parti, oktober 2009 - juni 2015

Med tanke på regjeringspartienes motvilje til ny votering er det på sin plass å trekke frem dette sitatet fra statsminister Erna Solberg fra en gang hun selv stemte feil og Lars Sponheim gjorde henne oppmerksom på det:

«Det er sent på kveld, men det ville være greit om det som Stortinget faktisk vil, er det som kommer frem gjennom voteringen.»

Det er heller ikke bare «greit» at Stortingets vilje kommer til uttrykk i Stortingssalen; det er hele hensikten med vårt representative demokrati og særlig viktig nå som vi har en mindretallsregjering. Selve voteringen er strengt tatt bare en formalitet, siden hva representantene skal stemme normalt er avgjort i partigruppene på forhånd. Innpiskerne sørger likevel for at forholdet er riktig mellom partiene, slik at alt formelt er på det rene og voteringen således korrekt bekrefter det som allerede er avgjort. Da er det spesielt problematisk at voteringen i seg selv potensielt kan stå i veien for at Stortingets reelle vilje blir uttrykt fordi representanter rett og slett trykker på feil knapp.

Vi har også tidligere diskutert, på bakgrunn av tilbakemeldinger fra representanter, at tidspunkt på døgnet for en votering kan påvirke stemmegivningen. I denne saken, der stemmegivningen skjedde nærmere midnatt og våre folkevalgte hadde vært aktive hele dagen, kan det tenkes at dette kan ha vært en årsakene til at noen stemte feil. I samtale med stortingsrepresentant for SV, Snorre Valen, blir vi fortalt at dette sannsynligvis stemmer. I perioder med mange saker oppe til avstemming, gjerne mot slutten av sesjonene, er det ifølge Valen ikke uvanlig at representantene oppholder seg på tinget i 16-17 timer i strekk.

«Dette fører helt klart til at folk blir uoppmerksomme og slitne. Norge er et av få land som opererer med stemmegivning til langt på natt» Snorre Valen (SV)

Enkelte andre representanter, i tilegg til Erna Solberg, ser også ut til å mene tidspunkt har noe å si og har bekreftet dette via vår twitterkonto @partipisken:

Feilstemming er videre ifølge Valen ikke uvanlig på Stortinget:

90 % av enkeltrepresentanter som stemmer mot eget parti gjør det ved en feil Snorre Valen (SV)

Og det er ikke den eneste kilden til feil og kløn. Stortingssekretæriatet gjør feil, innpiskere gjør som vi har sett feil, tekniske feil kan oppstå og presidentskapet kan gjøre feil.

Det er på tide at vi tar feil på alvor, selv om de rettes opp, selv om de er små, selv om de i 99% av tilfellene ikke utgjør noen forskjell. For tilsammen utgjør de et demokratisk problem Norge anno 2015 burde vært foruten. Den manglende oppmerksomheten rundt disse feilene, særlig feilstemmingen, både hva gjelder parlamentarikere som velger å tie offentlig om resultater av voteringer som ikke har gått som tenkt, slik som i denne saken, og mediene, «den fjerde statsmakt», som ikke belyser slike saker i stor nok grad, bidrar ubevisst til en demokratisk svekkelse. Hypotetisk sett kan faktisk vedtatte lover være basert, eller i fremtiden baseres, på voteringer med «galt» resultat. La oss fosøke å unngå slike senarioer og jobbe for å utvikle og finpusse demokratiet vårt ytterligere. Det er tydeligvis fortsatt rom for forbedring.