I dag voterte Stortinget for å innskrenke offentlighetsloven i kommuner og fylkeskommuner med parlamentarisk styreform. Den vedtatte proposisjonen bryter grunnleggende prinsipper om åpenhet som er nødvendig i et fungerende demokrati.

Nå kan kommuner med parlamentarisk styringsform unndra offentligheten forberedende dokumenter til byrådet eller til byrådskonferanser. Først når byrådet får en sak til vedtaksbehandling, skal det gis rett til innsyn. Det betyr at byer som Oslo, Bergen eller Tromsø ikke lenger får vite hva byens folkevalgte planlegger å gjøre i førkant av avgjørelsene. I prinsippet kan altså våre lokale folkevalgte for eksempel privatisere hele omsorgssektoren eller innføre eiendomsskatt uten at noen vet om det på forhånd.

Innstillingen fra justiskomiteen ble vedtatt med kun 14 motstemmer i Stortinget. Representantene fra Sp, Venstre, MDG og SV stemte mot forslaget, mens Ap, Høyre, FrP og KrF stemte for. Under debatten av saken i Stortinget i dag påpekte noen av representantene som stemte imot at innstillingen er «et hån mot innbyggerne» (Kjersti Toppe, Sp) og at den «gjør det ulovlige lovlig» (Karin Andersen, SV).

Laster innhold fra Holder de ord

Innstramningen ble knapt diskutert i den brede offentligheten før den ble vedtatt. Våre stortingsrepresentanter har heller ikke vært særlig opptatt av offentlighetsloven. Et søk i Stortingets referater viser at offentlighetsloven ble sist nevnt i stortingssalen den 10. juni 2014 i forbindelse med foreslåtte endringer i universitets- og høyskoleloven.

Flere påpeker at hele prosessen frem mot lovendringen var «under enhver kritikk» slik Aftenposten uttrykte det, og at saksbehandlingen ikke har vært forsvarlig. I det minste har den vært rar: det er ikke ofte vi ser Dok8-forslag fremmet av regjeringspartiene uten at saken går gjennom regjeringen og dens saksbehandlingsprosesser. Videre er den faglige begrunnelsen fra justiskomiteen tynn.

Flertallet i komiteen understreket i innstillingen «at så lenge Stortinget har åpnet for kommunal parlamentarisme, må kommunene og fylkeskommunene sikres arbeidsbetingelser som er tilpasset styringsformen i praksis.»

Kommuneadvokat i Oslo Hanne Harlem sa treffende nok i høringen den 12. mai at lovendringen ikke er innskrenkning av offentlighetsloven, men heller en klargjøring av eksisterende praksis av 25 år. Det at sivilombudsmannen i 2012 dokumenterte ulovlig praksis i Oslo og Bergen må følges opp, men ikke ved å endre loven til å passe praksis. Praksis må heller endres til å passe loven.

Praksisen ble da også endret etter sivilombudsmannens gjennomgang i 2012. Det hele endte opp med at notater ikke ble skrevet, og at det derfor utviklet seg en muntlig saksbehandlingspraksis, slik byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo sa under høringen. Men det var neppe det sivilombudsmannen ønsket med sin kritikk. Intensjonen bak den nye offentlighetsloven som kom i 2009 var da også å sikre mer åpenhet og innsyn, og noen av de samme hensynene gjør seg gjeldende i kommuneloven.

Innstillingen bygger på en merkelig forståelse av parlamentarisme i norsk kommunepolitikk. Den parlamentariske styreformen skulle være en balanse mot rådmannens makt. Meningen var å flytte kommuneadministrasjonen over på den politiske arenaen, og ikke omvendt. Det later til at politisk bekvemmelighet forkledd som parlamentarisk effektivitet har vunnet over prinsippene om åpenhet og offentlig debatt i et oppegående demokrati som det norske.

Det eneste medlemmet i justiskomiteen som gikk imot flertallet var Senterpartiets representant Geir Inge Lien som mente at hensynet «til åpenhet og allmennhetens mulighet til å få kjennskap til prosesser må veie tyngre enn hensynet til byrådets arbeidsform.» Videre mente han at lovendringen «legger til rette for en lukking av saksbehandlingen i kommunene, og at ubehagelige fakta og faglig usikkerhet kan bli skjøvet under teppet.»

Det er sjelden kost at en politisk vaktbikkje som Holder de ord tar parti, men denne gangen er vi enige med Geir Inge Lien fra Senterpartiet.

Holder de ord mener utviklingen av lokaldemokratiet går feil vei. Lovendringen bidrar neppe til mer åpenhet og mer demokrati. Lokaldemokratiet er helt avhengig av et nært forhold mellom kommunepolitikerne og innbyggerne, og intensjonen bak offentlighetsloven, kommuneloven og ideen om aktiv medvirkning i forvaltningssaker bygger nettopp på åpenhet og prinsippet om tidlig drøfting av saker i offentligheten. Med denne lovendringen vil dette bli vanskeligere i flere kommuner og fylkeskommuner. I verste fall vil lovendringen være med på å avpolitisere lokaldemokratiet. Da er det mulig at kommunevalg i større grad vil kunne oppfattes som missekonkurranser av velgerne.

Beleilig nok har vi kommunevalg om noen måneder der du selv kan være med på å påvirke din lokalpolitiker i riktig retning. Kristin Røymo (Ap) som er kandidat til byrådslederposten i Tromsø, lover at dersom de vinner valget vil lovendringen ikke få noen betydning i Tromsø.

-Saker vil bli offentlig idet byrådet mottar sakene, sier hun.

Holder de ord vil følge opp lovendringen i ukene fremover med blant annet en historisk gjennomgang av offentlighetsloven. Følg med!