Det er mye som skiller det norske Stortinget fra det britiske underhuset. En av de tydeligste skillene er nok hva som anses som akseptabel oppførsel og akseptabel språkbruk.

I Stortingets forretningsorden § 55 heter det at «upassende eller fornærmelig atferd eller tale ikke er tillatt. Slik atferd eller tale skal påtales av presidenten.» I § 56 utdypes hva som menes med upassende eller fornærmelig adferd, der det heter at «det er ikke tillatt å gi støyende uttrykk for misnøye eller bifall under forhandlingene». Det mangler imidlertid en definisjon på upassende tale, til tross for at Øyvind Korsberg, som var 1. visepresident i perioden 2009-2013, i en debatt 22. mars 2010 uttalte at

Presidenten vil bare minne om at man ikke skal bruke uparlamentariske uttrykk i denne salen. Presidenten har en viss mistanke om at det går an å skaffe seg informasjon om hvilke uttrykk man ikke skal bruke i denne salen President Korsberg

Presidenten, eller den av visepresidentene som har presidentplassen i debatten, står nemlig fritt til å klubbe ned de ord og uttrykk han eller hun mener er upassende. Dette illustreres tydelig av en diskusjon i Stortinget 19. desember 2013 hvor President Olemic Thommessen klubbet Snorre Valens (SV) omtale av et forslag som «corny». På motsvar til Heikki Holmås (SV), som innvendte at han synes dette burde være et godkjent uttrykk, svarte Thommessen:

Presidenten vil for ordens skyld bemerke at vurderingen av hva som er et parlamentarisk uttrykk, er et anliggende for presidenten alene, og at hva representantene måtte mene om det, er av underordnet betydning. President Thommessen

Det finnes altså ikke noen offisiell parlamentarisk ordliste. Vi har derfor søkt gjennom alle referatene fra debattene i Stortinget siden 2008, funnet fram alle klubbinger og laget en huskeliste for representantene over hvilke ord og uttrykk presidentskapet ikke setter pris på. Bruk pilene nederst for å bla i ordlista:

Totalt har Presidenten funnet det nødvendig å klubbe 145 ganger de siste seks årene. Diagrammet under viser hvilke partier som irettesettes oftest, og det er fløypartiene som utmerker seg som mest rebelske.

Dette inntrykket endrer seg ikke dramatisk om vi tar høyde for at noen partier har flere innlegg enn andre, og heller ser på prosentandel som klubbes:

Sladrehank

Selv om det er opp til Presidenten å avgjøre hva som er greit å si, hender det at representantene sladrer på hverandre, som i denne ikke-navngitte sladringen 10. februar 2011:

Presidenten er blitt gjort oppmerksom på at statsråd Navarsete i et innlegg skal ha brukt karakteristikken «tåpelig» om en representants resonnement. Presidenten mente å høre at uttrykket var «dårlig», men det kan skyldes at min hørsel er dårlig. Men faktum er at hvis uttrykket var «tåpelig», er det langt utover parlamentarisk språkbruk. President Jagland

Bård Hoksrud (FrP) sladret imidlertid åpent fra talerstolen 11. februar 2011

Jeg oppfatter at vi kanskje har fått et nytt parlamentarisk uttrykk i denne forsamlingen, for jeg registrerer at presidenten ikke klubbet da representanten Langeland brukte ordet «ræva». Jeg synes ikke det er et parlamentarisk uttrykk om politikk som andre fører, i hvert fall ikke fra denne talerstol Bård Hoksrud

Hoksrud har riktignok aldri brukt uttrykket «ræva», men han deler andreplassen på lista over å bli klubbet flest ganger med nettopp Langeland, sammen med Snorre Valen (SV). Hoksrud har blitt irettesatt for blant annet å anklage vår forrige regjering for å drive med røveri av bilistene og statlig utpressing. Han har også blitt klubbet for å kalle tidligere finansminister Sigbjørn Johnsen (Ap) Onkel Skrue.

Her er alle representanter som har blitt klubbet mer enn 2 ganger:

Om vi ser på de samme tallene relativt til antall innlegg representanten har holdt, ender vi opp med følgende topp 10-liste:

Kan slippe unna

Lista med «på kanten-ord» over er naturligvis ikke komplett, og man kan ofte slippe unna med et ord eller uttrykk én gang, men som man en annen gang vil bli klubbet på. Et eksempel på dette er Arne Sortevik (FrP) som etter å ha blitt klubbet av President Dag Terje Andersen uttalte:

La meg bemerke at denne representanten har brukt uttrykket «politisk utpressing» mange ganger fra denne talerstolen, med andre presidenter, og da pleier det å gå ganske så bra. Arne Sortevik

Dette har Sortevik rett i. Han har brukt dette uttrykket syv ganger fra Stortingets talerstol, men bare blitt klubbet én gang. Presidentene har ofte ganske forskjellige oppfatninger av hva som er akseptabel språkbruk. Eksempelvis har tidligere visepresident Carl I. Hagen klubbet både Sylvia Brustad (Ap) og Erik Solheim (SV) for å si at noe ikke henger på greip, mens Dag Terje Andersen eksplisitt har uttalt fra presidentplassen at «å henge på greip» er innafor.

Andersen er imidlertid opptatt av at man ikke skal påkalle høyere makter, og har klubbet uttrykk som «for Guds skyld» og «gudskjelov». Knut Arild Hareide (KrF) slapp 20. mars 2013 likevel unna med følgende:

Eg er litt usikker på om det er eit parlamentarisk uttrykk – eg trur eg må seie det likevel: Halleluja! (Latter i salen) Knut Arild Hareide

Presidenten kan berolige representanten Hareide med at «halleluja» absolutt ikke er et uparlamentarisk uttrykk. (Munterhet i salen) President Andersen

En grei regel for å snike til seg noen sleivspark uten å bli klubbet synes imidlertid å være å påpeke at man er klar over at det er uparlamentarisk, som FrPs Erlend Wiborg nylig gjorde:

Jeg vil anta det er uparlamentarisk, og derfor skal jeg ikke hevde at Arbeiderpartiet er for diskriminering (…) Erlend Wiborg

Eller som Arbeiderpartiets Freddy de Ruiter 03. mai 2011:

Kanskje jeg skulle starte med Jan Eggums sang «På 'an igjen», for det er jo det som er realitetene når Fremskrittspartiet masseproduserer representantforslag. Forslagene har stort sett dét til felles at alt er galt, og at ingenting fungerer. Denne gjentagende triste fortellingen får vi presentert både på samferdselsområdet og på en rekke andre samfunnsområder. Det får meg til å tenke på tittelen til debutboken til Ari Behn, men det er neppe innenfor parlamentarisk godkjent ordbruk å nevne bokens tittel Freddy de Ruiter

Bakgrunnsdata for denne artikkelen finner du her.