Najmuddin Faraj Ahmad (også kjent som Mulla Krekar) er igjen blitt aktuell etter at han 23. januar i år hadde sonet ferdig en dom på 2 år og 10 måneder for trusler. Fremskrittspartiets statsråder har i den anledning blitt kritisert for å ikke holde det de har lovet, å sende Krekar ut av landet.
Nestleder i Fremskrittspartiet Per Sandberg entret nylig debatten med å referere til et nedstemt representantforslag fremmet av partiet i 2007 der de ønsket å endre utlendingsloven. Forslaget gikk ut på at personer som er ansett som en trussel mot rikets sikkerhet, men som ikke kan sendes ut, kan settes i forvaring til utreisevedtaket kan effektueres.
Innstillingene (Innst. O. nr. 41 og 45), den gang fremmet av kommunal- og forvaltningskomiteens representanter Siv Jensen, Per-Willy Amundsen og Jan Arild Ellingsen (FrP), argumenterte med at «hensynet til rikets sikkerhet må gå foran hensynet til potensielt farlige personers rett til bevegelsesfrihet», og at det «strider mot grunnleggende rettsoppfatning at personer som er utvist fra Norge og utgjør en fare for rikets sikkerhet kan bevege seg fritt i samfunnet».
Disse argumentene ble da, som de også blir i dag, møtt med referanser til konvensjoner Norge har underskrevet og derfor plikter seg til å følge. Dette gjelder bl.a. den europeiske menneskrettskonvensjonen (EMK), FNs konvensjon om bekjemplese av terror, flykningeretten og humanitærretten. Et vedtak om å innføre forvaring for personer der et utvisningsvedtak er fattet, men ikke kan effektueres, vil i realiteten bety frihetsberøvelse på ubestemt tid, et brudd på nevnte undertegnede avtaler. Brudd på disse, til tross for at det er snakk om kriminelle eller antatt truende personer, vil bidra til å svekke respekten vi, og andre, har for menneskerettighetene.
I Dagsnytt Atten i går kom det frem at også tidligere statsråd for Arbeiderpartiet, Knut Storberget, var villig til å bryte menneskerettighetene i forbindelse med en flykaprersak i 2002. Siv Jensen, en av debattantene, som sist uke bekreftet at hun var villig til å sette menneskerettighetene til side for å sende Krekar ut, forsøkte å nyansere diskusjonen ved å argumentere for modernisering og nytolkning av EMK. Det samme ble fremsatt i innstillingen fra 2007, hvor det ble påpekt at EMK sto i veien for nasjonal lovgivning og derfor burde revurderes. Nederland var da ifølge FrP et eksempel på et land som opererer med en annen tolkning av EMK, der asylsøkere som skal returnere på ubestemt tid kan settes i forvaring. Forbeholdet er at en må være sikker på at utsendelse er gjennomførbart, noe en ikke er i tilfellet Krekar.
I en kjennelse av Høyesterett fra 2007 ble Krekar bestemt utvist fra Norge på bakgrunn av at han er ansett som en trussel mot rikets sikkerhet. Utvisningsvedtaket kan likevel ikke effektueres da han risikerer dødsstraff dersom han vender tilbake til hjemlandet Irak. Norge har gjennom EMK forpliktet seg til å ikke sende personer tilbake til land der de risikerer dødsstraff og tortur.
Justisminister Anders Anundsen (FrP) proklamerte denne uken på sin side at det ikke var aktuelt å bryte menneskerettighetene for å bli kvitt Krekar. Han får støtte fra egne partifeller, inkludert Sandberg, for dette. Status quo ser dermed ut til å opprettholdes uten at Sandberg er villig til å innrømme brutt løfte. - Stortinget har skylden, uttaler han i et intervju med Dagbladet onsdag og peker på at flere av deres forslag om utsendelse av Krekar har blitt nedstemt av de øvrige partiene på tinget.
Du kan lese mer om lovforslaget og argumentene for og i mot Kommunal- og forvaltningskomiteens innstilling, og i referatet fra debatten i Odelstinget. EMK artikkel 5 omhandler retten til frihet og sikkerhet.