Vi har undersøkt hvilke medieaktører som oftest siteres på Stortinget. Basert på referater fra de siste seks årene kan vi lære noe om hvem som setter politisk dagsorden i Norge.
Sorter etter:
Medienes dagsordenfunksjon
Når mediene styrer hvilket utsnitt av verden vi ser, definerer de også hva både befolkning og politikere skal bry seg om – og hva de ikke skal bry seg om. For dagens politikere er det umulig å neglisjere pressens dagsorden uten at det straffer seg. Godt medietekke er helt nødvendig for å posisjonere seg politisk.
Pressens evne til å sette dagsorden får ikke minst utslag i Stortingets spørretime, hvor statsrådene jevnlig konfronteres med aktuelle medieoppslag. VGs sak om Odin ble i spørretimen 12. november brukt av Anders Tyvand (KrF) for å spørre Erna Solberg hva hun tenker om mobbing.
Jeg tror vi alle er dypt berørt over oppslagene i VG knyttet til Odin, svarte statsministeren.
Sånn har det ikke alltid vært. I etterkrigstiden var det norske pressekorpset ekstremt politisert, ofte med en helt utilslørt partipolitisk tilknytning. En sjefsredaktør kunne gjerne sitte i sentralstyret til et politisk parti. Journalistene identifiserte seg med makten, og utfordret i liten grad den dagsorden som de politiske institusjonene hadde satt.
Selv om mediene ikke lenger har en direkte kobling til partier og politiske institusjoner, er den redaksjonelle friheten under press fra kommersielle eiere med strenge krav til inntjening. Medieproduktene innrettes mot eiernes forventninger, som har overtatt partienes rolle i valg av redaktører og journalistiske rammebetingelser. Løsrivelsen kan føre til en mer maktkritisk presse, men med en blindsone for egne eieres makt og interesser.
Referater
Tidligere i høst ble Stortingets datatjeneste oppdatert med referater på et format som er egnet for maskinell behandling, noe som lenge har vært på vår ønskeliste. Her finner vi i skrivende stund referater fra alle plenumsmøter tilbake til høsten 2008. Kombinert med noen verktøy for tekstanalyse er dette en gullgruve av data om norsk politikk.
Vi har begynt i det små. Med utgangspunkt i de 30 største avisene basert på opplagstall fra 2013, har vi søkt gjennom referatene for å finne ut hvor ofte hver avis nevnes. Ikke overraskende er det i stor grad avisene med størst opplag som kommer best ut i absolutte tall:
Men om vi normaliserer for opplag og heller sorterer listen etter antall referanser per trykte avis, endrer bildet seg:
Her er det påfallende klatring på listen blant de topp tre mottakerne av mediestøtte: Vårt Land fra 10. til 6. plass, Dagsavisen fra 5. til 1. plass, Klassekampen fra 7. til 2. plass. Mens VG må trykke 341 aviser for hver gang de nevnes i stortingssalen, må Dagsavisen kun trykke 96. Kan det være et tegn på at skattebetalerne faktisk får valuta for pengene sine, og at mottakerne av pressestøtte i større grad informerer den parlamentariske debatten?
Topp 10 avislesende representanter
Noen representanter er mer ivrige på å sitere aviser enn andre. Her er de topp 10 avisleserne i følge Stortingets referater siden 2008.
| Representant | Avisreferanser | Favorittavis |
|---|---|---|
| Ketil Solvik-Olsen (FrP) | 107 | Aftenposten |
| Robert Eriksson (FrP) | 67 | Aftenposten |
| Trine Skei Grande (V) | 63 | Aftenposten |
| Borghild Tenden (V) | 58 | Aftenposten |
| Gunnar Gundersen (H) | 51 | Dagens Næringsliv |
| Jan Tore Sanner (H) | 51 | Dagens Næringsliv |
| Bent Høie (H) | 50 | Aftenposten |
| Arne Sortevik (FrP) | 45 | Aftenposten |
| Kjersti Toppe (Sp) | 44 | Bergens Tidende |
| Anders Anundsen (FrP) | 42 | Aftenposten |
Nedenfor kan du utforske datasettet brutt på tid og parti.
Vi ønsker å grave mer i referatene framover, og innspill og ideer er hjertelig velkommen i kommentarfeltet under, på epost, Twitter eller Facebook. Data brukt i denne artikkelen kan lastes ned her.