Høyre og FrP har stemt likt over 7 av 10 forslag på Stortinget siste fire år. Uenigheten har vært størst i saker om kommunikasjon og samferdsel.
Mens de to partiene har vært enige om 82 % av forslagene om forsvarspolitikk, har de i perioden stemt likt i kun 53 % av forslagene om kommunikasjon. Minst har enigheten vært i saker om vegvesen (veiutbygging), med kun 44 % lik stemmegivning.
Ulike modeller for samferdselsutbygging
De to partiene har vært enige om å bygge mer vei . Uenigheten skyldes derfor i stor grad hvordan utbygging skal finansieres og organiseres, og hvor raskt det skal skje. FrP har fremmet forslag om å opprette store infrastrukturfond på tilsammen 500 mrd. kr, hvor avkastningen er øremerket til bygging av vei og jernbane gjennom nye statlige selskaper. Høyre har på sin side foreslått et vedlikeholdsfond på 50 mrd. kr, altså en tiendedel av hva FrP foreslår.Samtidig har FrP konsekvent stemt mot alle forslag om bompengefinansiere bygging av nye veier. Høyre har på sin side stemt for de fleste av bompengeprosjektene, og har gjentatte ganger foreslått å finansiere nye prosjekter gjennom offentlig-privat samarbeid .

2009-2013.
FrP og Høyre har stemt likt på Stortinget mye oftere enn de fire borgerlige partiene, som har stemt samlet i under halvparten av avstemningene i perioden 2009-13.
Mye enighet i helsepolitikken
I helsesektoren er Fremskrittspartiet og Høyre enige om flere enkeltsaker, samt mer prinsipielle spørsmål. Som figuren viser har de i mye større grad stemt likt på Stortinget de siste fire år. Begge partier ønsker for neste periode å nedlegge de regionale helseforetakene og at det offentlige helsevesenet i større grad skal kunne kjøpe tjenester av private aktører.
2009-2013.
Dog er de nødt til å forhandle frem flere kompromier. Under valgkampen har partiene skutt ned flere av hverandres valgløfter. Dette gjelder bl.a. Høyres ønske om å øke egenandelene på enkelte helsetjenester, og Fremskrittspartiets ønske om å lovfeste rett til sykehjemsplass.
Laster innhold fra Holder de ord
Om statistikken
Tallene viser hvor mange prosent av forslagene hvor ulike kombinasjoner av partier har stemt likt. Tidsperioden er hele siste stortingsperiode (oktober 2009-juni 2013). Til grunn for utregningen ligger til sammen 9932 forslag. Statistikken skiller ikke mellom ulike typer forslag, og teller alt fra statsbudsjettavstemninger til representantforslag. På grunn av tekniske forhold på Stortinget gir ikke statistikken et perfekt bilde på politisk enighet.
Kilde: Holder de ord, Stortingets datatjeneste (oktober 2011-juni 2013), Stortingsarkivet / Stortingsbiblioteket / NSD (oktober 2009-juni 2011).