Nedlegging av en fabrikk i Ytre Arna i 1980 endte med at industriministeren ble saksøkt for løftebrudd. Hva betyr egentlig løfter i politikken?

På 1970-tallet var det fremdeles en betydelig tekstilindustri i Norge, men mot slutten av tiåret gikk det dårligere med Arne-fabrikken i Ytre Arna utenfor Bergen. Industriminister Bjartmar Gjerde (Ap) lovte at Staten skulle bidra økonomisk til fortsatt drift i Norion-konsernet som eide fabrikken, forutsatt at de 165 arbeidsplassene i Ytre Arna ble opprettholdt.

Da fabrikken til slutt likevel ble lagt ned, gikk tre arbeidere på fabrikken til sak mot staten ved industridepartementet for løftebrudd. Basert på ministerens løfter fra året før krevde de at arbeidsplassene skulle opprettholdes. I Oslo byrett ble staten frikjent for kravet om å bevare arbeidsplassene, men løftebruddet førte til at arbeiderne ble tilkjent erstatning for tap av fremtidig inntekt. Staten anket imidlertid saken til lagmannsretten, hvor arbeiderne tapte på alle punkter.

Retten la til grunn statens syn om at industriministerens løfter var en "programerklæring" og ikke en rettslig forpliktelse ovenfor velgerne. Ifølge Jostein Knutsen, som har skrevet en masteroppgave i historie om temaet, handlet saken om at rettsystemet kunne brukes til å overprøve regjeringens beslutninger, og at politiske løfter ble behandlet som juridisk bindende, som om det eksisterte et forretningsforhold mellom politikerne og velgerne.

Eksemplet fra Ytre Arna illustrerer to ting. Velgerne oppfatter løfter fra politikere som forpliktende. Men for politikerne kan det finnes gode grunner til å ikke følge opp. I statsvitenskapelig litteratur er partiprogrammene viktige både i utvikling av politikken i partiene, og i selve valgprosessen. Programmene gir velgerne muligheten til å velge mellom ulike politiske "pakkeløsninger." Vi velger politikere til å representere oss, og ved neste valg har man en mulighet til å belønne eller straffe politikerne ut fra hvordan de har stemt og handlet.

Det kan finnes gode årsaker til å ikke holde valgløfter. Et ferskt eksempel er avtalen mellom byrådspartiene (Høyre, KrF og Venstre) og SV i Oslo om nytt Munchmuseum i Bjørvika . På pressekonferansen erkjente SVs gruppeleder Marianne Borgen at SV brøt sitt løfte fra kommunevalget om å bygge nytt Munch-museum på Tøyen fordi en storsatsing på Tøyen og et bedre barnehagetilbud var viktigere.

For Holder de ord er det derfor viktig å gi partiene anledning til å forklare sin stemmegivning overfor velgerne i hver enkelt sak. Det er ikke alltid riktig å holde ord, men da fortjener velgerne å forstå hvorfor man har endret mening.